Digitale spill blir mest brukt som underholdning, men også til læring og undervisning. Gjennomsnittsalderen på spillerne er økende, og statistikk viser at mellom 40 og 50% av spillerene er kvinner. De forskjellige spillene er beregnet på ulike aldersgrupper. Noe som stadig blir diskutert er om det er skadelig med dagens spill, om man blir påvirket av vold i spillet og om det tar for mye av vår tid og gjør oss isolerte.
Spillene er i stadig utvikling. Alan Turing(som er nevnt i et tidligere innlegg) var en av de som tidlig eksperimenterte med spill og datamaskin.
Utviklingslinjene innen spill er:
-Eksperimentfase
-Arkadespill
-Hjemmesystemer (konsoller)
-PC-spill
De første spillene:
Tennis for two (1958)
Spacewar (1962)
De første arkadespillene:
Pong (lansert av Atari i 1972)
Space Invaders (lansert av Midway i 1978)
Pacman (1980)
Nintendo dominerte den andre halvdelen av 1980-tallet. Noen av de mest kjente Nintendo-spillene er Super-Mario (bildet) og The Ledgend of Zelda.

På 1990-tallet kom spillet Sonic the Hedgehog (1991). I 1994 kom Sony Playstation basert på CD-ROM. Så kom computerbaserte spill som Wolfenstein (1991), Myst (1993), Doom(1994) og Quake(1995).
Tidlig på 2000-tallet dominerte Playstation 2 (1999) i konkurranse med Nintendo Game Cube (2001) og Microsoft Xbox(2001).
Sent på 2000-tallet ble World of Warcraft (WoW) veldig populært. Det ble også Nintendo Wii med bevegelse-sensorer. Xbox Live og Playstation3 kom på onlinemarkedet.
Det har blitt diskutert om spill er fortellinger- Narratologistene mente spill hadde fremvoksende former for historiefortelling. Ludogistene mente på sin side at det var et annerledes forhold mellom spilleren og spillet, fordi det er spilleren selv som velger og utfører handlingene i spillet.
”Playing games is (…) an ideal form of preparation for the workplace of the 21st century, as some forward‐thinking firms are already starting to realise.”
The Economist (2005)




